karbohydrater, mineraler og sporstoffer. 

Karbohydrater:

Karbohydrater er en av kroppens viktigste energikilder og avgjørende for kroppens funksjon. Karbohydrater kan deles inn i tre grupper; Monosakkarider, Disakkarider og Polysakkarider. Disse gruppene igjen kan deles opp i andre ulike varianter. Felles for alle karbohydrater er at de består av grunnstoffene Karbon, Oksygen og Hydrogen. Derav navnet Karbohydrater. Antallet og sammensetningen av hvert atom i molekylet avgjør hvilken type og funksjon det har. Felles for alle de ulike gruppene av karbohydrater er at de gir kroppen våres energi ved inntak foruten Cellulosen som er den eneste stivelsen kroppen vår ikke klarer å spalte opp, også stammer alle opprinelig i fra monosakkariden glukose altså druesukker, det er også denne kroppen våres ønsker spalt all de andre sakkaridene til fordi det er denne koppen våres kan utytte best.

Monosakkarider:

Monosakkarider er den enkleste formen for sakkarider og består av et sukkermolekyl. Den kjemiske formelen for Monosakkarider er C6H12O6 , altså seks Karbon atomer, tolv Hydrogen atomer og seks Oksygen atomer. Denne sakkaridet blir dannet av de grønne plantene under fotosyntesen og inngår ofte i mange andre byggesteiner i planter som er viktige for plantenes funksjon. Monosakkarider kan deles inn i tre under grupper.

Glukose:

Glukose er en av de vanligste sakkaridene vi har. Den er vanligste å finne i planteriket og bli dannet under fotosyntesen. Glukose inngår også i mange av plantens andre byggesteiner og er viktig for plantenes liv.  Glukosemolekylet danner en seksring.

Fruktose:

Er den andre vanligste sakkaridene i planteriket. Den fins i løse former i honning og bær og er det som gjør at disse naturproduktene smaker søtt. Fruktose molekylet danner en femring.

Galaktose:

Denne sakkariden inngår i laktosen, altså melkesukkeret. Det er Galaktosen som gjør at melken smaker søtt og fins i søte melkeprodukter som prim. Galaktosen blir omgjort i kua under fordøyelsen og dermed satt sammen med andre stoffer i laktosemolekylet. Galaktosen danner også en seksring.

Disakkarider:

Disakkarider er en sammensetning av to Monosakkarider. Så den kjemiske formelen blir C12H22O11. Disakkaridet blir spaltet til to Monosakkarider i tynntarmen av et spesielt enzym som blir produsert der. Disakkaridene er den vanligste sakkariden i vårt liv og felles er at alle smaker søtt.  Også denne kan deles inn i tre undergrupper.

Sukrose:

Er den vi framstiller i vanlig rørsukker. Vi får sukkerkrystallene ved å filetere Sukrose ut av sukkerrørene gjennom mange prosesser. Sukrose har fått navnet sitt fordi den er sammensatt av Fruktose og glukose, altså to ulike Monosakkarider. Sukrose finnes også i sirup.

Maltose:

Eller maltsukker som det også heter, blir dannet i spirende korn er mye brukt i ølbrygging. Det spesielle med denne er at den i motsetning til de andre blir dannet av to like Monosakkarider; glukose. 

Laktose:     

Er det vi definerer som melkesukker. Vi finner dette i søte melkeprodukter som brunost og melk. Vi mennesker produserer et enzym som heter laktase for å spalte laktosemolekylet, men denne mister vi helt eller delvis i alderen av tre til fire år. Likevel tåler de fleste voksne i Nord Europa å drikke kumelk.

Polysakkaridet:

Dette er den sakkariden vi mennesker bør spise mest av.  Denne fins i alle grove kornprodukter samt i havregryn, linser, bønner og enkelte grønnsaker. Polysakkaridet fordøyes sakte og dermed holder den metthetsfølelsen lengre. Polysakkaridets molekyler består av lange sammenkoblinger av Monosakkarider. Det som avgjør Polysakkaridenes roller er hvordan monosakkariden er koblet sammen.  Polysakkaridet kan deles inn i tre grupper:

Stivelse:

Er den opplagringsenergien som er viktigst for plantene. Finnes særlig i knoller, frø og røtter.  For oss mennesker er det produkter som korn, poteter og grønnsaker som er de viktigste kildene til stivelse.  Stivelser er ikke vannoppløselig ved kaldt vann, men ved varmtvann vill den trekke til seg vesken og løsne opp og dermed fortykke vannet. Stivelse kan bli påvist ved å bli påført jodløsning, joden vill dermed skifte farge og vi kan se at det er stivelse. Kroppen vår spalter stivelsene allerede i munnen ved inntak. I spyttet har vi et enzym som heter amylase som spalter opp stivelser. Produktet som amylase omgjør stivelsen til er maltose som er lettere å fordøye senere i fordøyelsesprosessen. Et stivelses molekyl inneholder alt fra hundre til tusen glukosemolekyler.

Glykogen:

Er en meget spesiell stivelse lignende stoff, den finnes bare i animalsk vev som i muskler og lever.  Forskjellen på denne og stivelser er at Glykogen har mange forgreininger på molekylet mens Stivelser bare har noen få.  Også innholder Glykogen mange flere glukoseenheter, opp i mot trettitre til seksti tusen. Glykogen kan også kalles for kroppens matpakke siden kroppen bruker av dette lageret når det går tid mellom måltidene.

Cellulose:

Cellulose molekylet ser ut som en lang rett strek av glukosebindinger. Sammen danner de det vi kaller for cellulosefiber. Cellulosefibret er igjen en viktig del av celleveggene og er den eneste karbohydraten kroppen vår ikke klarer å spalte opp og utnytte energien av. Likevel er det viktig at vi får i oss mye av cellulosen, nettopp fordi vi at cellulosen går ufordøyd gjennom kroppen våres drar den med seg andre restestoffer som er i systemet. Dette kan igjen forbygge eventuelle sykdommer. Altså er cellulosen kroppens renskeanlegg.

Uten om karbohydrater har vi og mange andre ting som er avgjørende for at kroppen skal fungere som den skal. Noen av disse er mineraler og sporstoffer.

Mineraler:

Er ulike uorganiske stoffer som vi trenger i store mengder. Mineralene har mange viktige arbeidsoppgaver i kroppen våres, og er veldig viktig for at kroppen skal fungere som den skal. Underskudd av enkelte mineraler kan gi sykdommer og i verste fall død. De viktigste funksjonene de fleste mineralene har er blant annet å vedlikeholde og opprette holde funksjonene i blant annet muskler, skjelett og nervesystemet. Opp i mot fjorten prosent av kroppsvekten våres består i mineraler.  Eksepler på mineraler er:

Kalsium:

Kalsium finnes i blant annet i produkter som melk og ost. Kalsiumet er svert viktig for kjeltett og for tennene våres, og for at blodet skal kunne koagulere. For å kunne ta opp kalsium må vi ha hjelp av D- vitaminer.  Kalsiumet er og den mineralet vi har mest av i kroppen.

Kalium:

Kaliummens oppgave i kroppen er å regulere trykkforskjellene på innsiden og utsidden hos alle cellene i kroppen vår. Den er og viktig for å regulere salt balansen i blodet, i og rundt cellene. Viktigste kildene vi har for å få inntak av Kalium er blant annet poteter og bananer.

Fosfor:

Fosforet er kalsiumet assistent. Sammen med Kalsium utgjør dem størsteparten av byggesteinene i skjelettet. Den deler og mange av de samme som arbeidsoppgavene med Kalsiumet. Fosforet er og viktig for transporten av fettsyrer i kroppen og for omsetning av karbohydrater og proteiner. Vi finner Fosfor i bland annet i natur ris, erter, rødt kjøtt, melk og havregryn. Fosfor er og det mineralet vi har nest mest av i kroppen.

Natrium:

Natriumet gjør som i likhet med Kalium og reguler trykke og salt balansen i og rundt cellene. Den reguler og på kroppens PH verdi og er svært nødvendig for musklenes og nervenes funksjon. Finnes i blant annet salt.

Magnesium:

Magnesiumet jobber veldig sammen med de ulike enzymene vi har i kroppen, spesielt de som blir produsert i bukspyttkjertlene og i tynntarmen. Den er og svert viktig for at kroppen kan utnytte og omgjøre energien i fra maten under fordøyelsen og av de ulike lagrene og for produksjonen av arvestoffer.  Matvarer som inneholder magnesium er blant annet banan, mørk sjokolade og mandel.

Mineralvann!

Så har vi noe som heter sporstoffer. Sporstoffer er uorganiske stoffer som vi må ha i ørsmå mengder. Sporstoffene utgjøres av opp mot hundre ulike grunnstoffer og er svært viktige for å beskytte cellene og veske balansen. Sporstoffer er den andre kategorien av mineraler. Sporstoffer kan deles inn i to grupper; livsnødvendige og giftige.

De livsnødvendige er blant annet:        

Jern:

Jernioner er viktig for oksygentransporten til cellene og karbondioksid transporten ut av cellene og koppen. Finnes og mye i energiproduserende enzymer. Våres vangliste kilder til jern er blant annet grønne blad- grønnsaker og grove korn. Økt C-vitamin inntak gir økt jern inntak. Derfor er folk med lavt blodtrykk ofte pålagt å spise mye C-vitamin. 

Jod:

Er med på å opprettholde et normalt stoffskifte og finnes i enzymet Tyroksin som blir produsert i skjoldbruskjertlene. Underskudd på jod kan skape tilstanden Struma. Finnes i blant annet bord salt.

Sink:

Er med på å utbringe karbondioksidet ut av kroppen under celleånding. Den er og viktig for å framheve healing av sår, og for blodplatenes effektivitet.  Den er og viktig for et styrket immunforsvar og for produksjonen og effekten til insulinet.

De giftige der i mot får vi faktisk daglig i oss i små mengder. Dette har ingen påvirkning på helsen vår, men ved høyere inntak enten brått eller over tid kan dette ha alvorlige konsekvenser for kroppens funksjon. Eksempler på gifte sporstoffer er kvikksølv og bly.

Så har vi en giftig en som faktisk er til hjelp for oss nemmelig fluor. Ved forstort inntak kan vi dø av forgiftning, menn i mindre intakt styrker den blant annet tennene våre og forhindrer hull. Derfor er det bra med fluor, men ikke overdriv.