Fordøyelsessystemet


Tilbake til ernæring og helse

 

Fordøyelsessystemet

 

Fordøyelsessystemet består av tre hoveddeler fordøyelseskanalen, leveren og kjertlene som danner fordøyelsesvæsken. Voksne mennesker har en fordøyelse kanal som er mellom 5-7 meter. Kanalen begynner i munnhulen før den fortsetter ned i svelget, spiserøret, magesekken, videre i tarmsystemet og ender i endetarmen.

 

Fordøyelsen i kroppen begynner allerede i munnen. Når man tygger maten blir den tilført spytt som gjør maten lettere å svelge, er bakteriedrepende og syrenøytraliserende. Spyttet kommer fra spyttkjertlene som daglig produserer mellom 1 g 2 liter spytt.  Spyttet inneholder et enzym kalt amylase, som starter spaltingen av stivelse. Dette enzymet forsetter spaltingen helt til syren i magesekken stopper denne reaksjonen. Tyggingen av maten gjør at fordøyelsesenzymene kommer lettere til.

 

Det skjer ingen fordøyning i spiserøret, men det har likevel en viktig oppgave når det gjelder fordøyelsen. I det man svelger maten starter musklene i spiserøret å arbeide. Disse bevegelsene blir kalt peristaltiske bevegelser og de presser maten ned i magesekken.

 

Hos voksne normalvektige mennesker rommer magesekken ca 1 liter. Hver dag produserer kjertlene i veggen i magesekken 2 liter magesaft. Denne saften er veldig sur og inneholder vann, saltsyre, slim og pepsin.  Saltsyren senker pH-verdien i magen til ca 1,5. Denne syren dreper nesten alle bakterier som kan være i maten. Pepsin er et enzym som spalter proteinene til kortere peptidkjeder. Siden dette enzymet bare virket i sure miljø, virker det veldig godt i magesekken. Grunnen til at veggene i magesekken ikke blir ødelagte av syren er at den blir beskyttet av slim som blir produsert i veggene.

 

Etter at maten har blitt dekket i syre blir den eltet av musklene i magesekken, før den blir sendt videre i små porsjoner ut i tolvfingertarmen.

 

Tolvfingertarmen er de første 25-30cm av tynntarmen. Her blir den sure maten fra magesekken blandet med fordøyelsesvæsker fra bukspyttkjertelen, galleblæren og kjertler fra tynntarmen. Disse væskene er basisk, slik at saltsyren fra magesekken blir nøytralisert.   

 

I bukspyttkjertelen blir det produsert enzymer som forsetter spaltingen av stivelse og glykogen til disakkarider. Enzymene bryter også ned triglyserider til fettsyrer og glyserol. Gallen som brukes i fordøyelsen blir produsert i leveren før den blir sendt videre til galleblæren hvor den blir lagret til den skal brukes. Gallesaften er nødvendig for at fettet skal ha mulighet til å bli spaltet i tynntarmen. Fettet emulgerer (finfordeles) til små dråper av triglyserider, noe som gjør at enzymene får en større overflate å jobbe med. Fettsyrer og glyserol blir senere tatt opp av tarmcellene. 

 

Både den endelige nedbrytningen av karbohydrater, proteiner, fett og opptaket av næringsstoffene skjer i tynntarmen. Tynntarmen består av fingerlignende utvekster som vokser tett i tett. Disse utvekstene blir kalt tarmtotter og er igjen dekket av ørsmå utbuktninger. Dette gir tynntarmen en veldig stor overflate på til sammen ca 200 m2. Enzymene som finnes i tynntarmen spalter disakkarider til monosakkarider som blir tatt opp av tarmcellene.

 

Den siste delen av fordøyelsessystemet er tykktarmen og endetarmen. I tykktarmen blir nesten alt vannet som kommer dit absorbert (ca 99 %). Vannet gjør at tarminnholdet får en fastere konsistens. Mange mineraler som kroppen trenger, blant annet natrium og klor blir sugd absorbert for å så brukes om igjen. Bakteriene i tykktarmen, også kalt tarmfloraen har evnen til å produsere vitamin K. Selv om E. coli-bakterien kan være farlig for mennesker, er den viktig for at tykktarmen skal fungere skikkelig.  

Etter at maten har vært gjennom hele fordøyelseskanalen ender den i endetarmen. Avføringen som kommer til endetarmen består av kostfibre og andre ufordøyelige stoffer, væske, avstøtte tarmceller, forskjellige typer bakterier og gallefargestoffer. Det er disse gallefargestoffene som gir avføringen den brune fargen. Til slutt blir avføringen lagret en stund i endetarmen slik at det kan suges opp mer vann før den blir presset ut.

 

Omsetting av næringsstoffene

 

Leveren er et veldig viktig organ når det gjelder regulering og lagring av næringsstoffer. Det er hit næringsstoffene kommer etter at de blir tatt opp i tynntarmen og ført videre med blodet. Leveren omdanner de råstoffene som kroppen trenger for å leve. Leveren har også evnen til og omdannet en type næringsstoffer til en annen type næringsstoffer. For eksempel karbohydrater til fett og proteiner til glukose.  

 

Har kroppen overskudd av næringsstoffer kan den lagre de som glykogen eller fett. Karbohydrater og aminosyrer kan omdannes til fett og så bli lagret. Blir overskuddet av glykogen for stort, vil det bli omdannet til fett og lagret i fettcellene.  Det er bare muskelcellene og levercellene som har evnen til å lagre glykogen. Under fysisk aktivitet er glykogen den viktigste kilden til energi.  Glykogenlagrene i kroppen er mye mindre enn lagrene av fett. Det er glykogenlagrene som i størst grad bestemmer vår fysiske presentasjonsevne.

 

Når fett er fordøyd blir det absorbert og fraktet til lymfeårene før det blir sendt ut i blodet. Mesteparten av det fettet som kroppen absorberer blir lagret som triglyserider i fettvevet. Når opptaket av karbohydrater fra tarmen avtar, begynner fettvevet og frigjøre fett som en energikilde. 

 

Proteiner har en viktig oppgave i kroppen. De skal bygge opp celler, vev og regulere kjemiske prosesser. Det finnes ikke noe lager i kroppen for protein. Det finnes et lager men aminosyrer som kan forsyne cellene noen timer etter et måltid. Når dette er tomt, blir kroppens eget protein brutt ned. Det skjer hele tiden en kontinuerlig oppbygning og nedbrytning av proteiner i kroppen. Daglig omsetter kroppen ca 400g proteiner. Denne mengden er omtrent fire-fem ganger større enn den mengden som daglig blir tilført via kosten. Faster man unormalt lenge vil kroppen begynne å bruke aminosyrene som da blir omdannet i leveren.  

 

Kilder

http://ndla.no/nb/node/3350/menu30

http://ndla.no/nb/node/2184/menu30

http://ndla.no/nb/node/3326/menu30

http://ndla.no/nb/node/3323/menu30

http://ndla.no/nb/node/2881/menu30

http://ndla.no/nb/node/3330/menu30